Den siste uka har debatten gått varmt om hva man skal gjøre med Malawis valuta, Malawi kwacha (MKW). Det internasjonale pengefondet (IMF) vil devaluere, dvs. redusere verdien til kwachaen relativt til utenlandsk valuta. President Mutharika på sin side ryktes og ha ønsket å styrke kwachaen (revaluere), men diskusjonen går fortsatt og det ble ingen avklaring fra finansminister Ked Kandodo da han la frem statsbudsjettet på fredag.
Fastkurssystem
Regjeringen hevder at valutakursen flyter, men i praksis er det et fastkurssystem hvor 150 Malawi Kwacha (MKW) = 1 USamerikansk dollar (USD). Det er imidlertid ikke bare å gå i banken og kjøpe dollar til denne kursen. Etterspørselen er større enn tilbudet og dermed må utenlandsk valuta rasjoneres. Mangelen på utenlandsk valuta kommer blant annet til syne gjennom drivstoffkriser fra tid til annen. Offentlig godkjente pengebyråer kjøper nå USD for 185 kwacha, mens på svartebørsen er prisen oppe i rundt 200. IMF har sett seg lei av dette og vil ha en flytende kurs som reflekterer markedspris. De mener dagens kurs favoriserer importører på bekostning av eksportører og gir Malawi en skjev handelsbalanse.
IMFs makt
IMFs makt strekker seg lenger enn som rådgiver. Det har stor økonomisk betydning for Malawi hvis regjeringen velger å ikke følge rådene. Som forsiden over viser har Verdensbanken utsatt utbetaling av 40 millioner USD fordi IMF ennå ikke har godkjent den makroøkonomiske politikken regjeringen fører. Flere av landene som gir budsjettstøtte baserer seg også på denne godkjenningen for å utbetale. I tillegg kommer midlene IMF gjør tilgjengelig gjennom ordningen Extended Credit Facility (ECF) som også kan falle helt eller delvis bort. En regjeringen skal med andre ord være ganske sikker i sin sak før den velger å trosse IMF.
Ikke noe entydig svar
Det er langt fra et entydig svar på hvilket valutakursregime som passer ulike land best til enhver tid. IMF synes fortsatt å mene at å liberalisere valutakursregimet er det eneste riktige, og stiller som krav at land i det minste beveger seg i den retningen. De fleste øst-asiatiske landene har stort sett valgt å holde et fastkurssystem mens de har bygd seg opp, men har i motsetning til Malawi holdt kursen kunstig svak for dermed å stimulere til eksport. Ulempen med denne politikken er at landets befolkning ikke får fullt utnytte kjøpekraften sin på importvarer. Eksportører favoriseres.
Et politisk spørsmål
Personlig tror jeg IMF har rett i sin vurdering i at kwachaen nå bør devalueres, men det er ikke entydig og det uansett et veldig viktig politisk spørsmål. Det er derfor problematisk at IMF fortsatt ser det som et rent teknisk ett og aktivt bruker posisjonen sin til å presse gjennom reform. Finansdepartementet og minister Ken Kandodo har nok i det siste hatt nok med å forberede statsbudsjettet som ble lagt frem på fredag (blir snart kommentert på denne siden!), men de får forhåpentligvis snart tid til å redegjøre for regjeringens syn på kwachaens framtid. Usikkerheten som hersker nå er i hvert fall ikke heldig.

Tilbaketråkk: Statsbudsjettet 2011/12 – “Malawiere betaler prisen” |
Tilbaketråkk: Økonomer og demokrati |
Tilbaketråkk: - Malawi på ville veier, fastslår IMF |